Slik navigerer du trygt inn i AI‑æraen

Halvparten av virksomhetene sier de strever med tempoet i bransjeomveltningene, og at de er usikre på 3–5 års utsiktene. Undersøkelsen bekrefter at innovasjon, sikkerhet, bærekraft og AI er vevd inn i forretningsstrategien hos flertallet av virksomheter globalt, men også at integrasjonen er krevende.  

Over 90 prosent oppgir utfordringer når de skal omsette ambisjoner til handling. Mangel på riktige ferdigheter, uklar ROI og partnervalg peker seg særlig ut.  

Norske virksomheter speiler dette bildet, men med noen særnorske prioriteringer. Forsvarlig datahåndtering og robust drift veier tungt, og det er en tydelig bevissthet om at teknologivalg må bygge konkurransekraft – ikke teknisk gjeld.  

— Norske virksomheter er pragmatiske. Vi sier ikke ja til AI for AI sin egen skyld. Vi sier ja til løsninger som styrker verdikjeden, sikrer dataene våre og kan måles på effekt, sier Geir Rostadmo-Strømme, administrerende direktør i Dell Technologies Norge.  

AI-reisen og kompetansegapet 

Globalt befinner nær halvparten av virksomhetene seg i tidlig til midtfasen av sin GenAI-reise, med alt fra identifiserte bruksområder til pågående utrulling. Samtidig sier 97 prosent at ansatte må utvikle nye ferdigheter for å hente ut hele potensialet, og 63 prosent erkjenner at de ikke fullt ut forstår hvordan GenAI implementeres sikkert.  

Dette treffer også Norge. Undersøkelsen bekrefter at ferdigheter innen dataforvaltning, sikker arkitektur og modellstyring er de mest kritiske flaskehalsene, tett fulgt av evnen til å koble forretningsprosesser og AI-arbeidsflyter.  

— Kompetanse er den nye kapasitetsflaskehalsen. Når norske team mestrer dataforvaltning, styring av AI-modeller og løpende optimalisering, går AI fra å være pilotprosjekter til å bli en verdimotor, sier Rostadmo-Strømme.  

I strategivalgene globalt ser vi også at 47 prosent inkluderer å konsumere AI i programvare og kjøre det lokalt på AI-PC-er – og 20 prosent rangerer dette som den mest sannsynlige tilnærmingen for å kjøre “Proof of Concept” gjøre testing før en setter ting i produksjon.. 

Sikkerhet og bærekraft 

Sikkerhet troner øverst på prioriteringslisten. Nesten ni av ti globalt forventer at GenAI vil løfte sikkerhetsberedskapen, men like mange uttrykker bekymring for angrepsflatene, leverandørkjeden og å levere på avtalte oppetids‑ og ytelseskrav etter et angrep.  

I Norge ser vi samme mønster: Sterk vilje til å utnytte AI i deteksjon og respons, kombinert med tydelig skepsis til å plassere kjernedata i tredjepartsmodeller uten nødvendig styring og kontroll. 

— Sikker AI starter med sikker data. Norske virksomheter må kombinere zero-trust-prinsipper, segmentering og databeskyttelse med bedriftsintern AI-arkitektur som lar dem holde verdifull IP innenfor egen kontroll, sier Rostadmo-Strømme.  

Samtidig er bærekraft blitt et styringsprinsipp. 93 prosent globalt tar eksplisitte grep for å møte økt energietterspørsel fra AI. Valg av energieffektiv maskinvare, termiske løsninger og kontinuerlige energirevisjoner blir dermed like mye risikostyring som klimainitiativ.  

— Bærekraft er ikke bare en kostnadslinje, det er også en ytelsesparameter. Når vi reduserer energibruken per svar fra AI-modellene og bygger sirkularitet inn i livssyklusen, faller både regningen og fotavtrykket, sier Rostadmo-Strømme. 

Norske tall peker på «bygg nå, skaler smart» 

AI driver datavekst – og lagring er førstelinjen. I Norge planlegger virksomheter i snitt om lag 30 prosent økning i lagringskapasitet som direkte følge av AI-drevet datavekst, og nesten alle som skal øke kapasiteten forventer betydelige utfordringer knyttet til datasikkerhet, kostnader, skalerbarhet og etterlevelse.  

Også på Serversiden ser vi et tydelig moderniseringsbehov. For å støtte AI-arbeidslaster prioriteres mer prosesseringskraft, AI-optimalisert maskinvare, raskere datatransport og styrket backup og gjenoppretting.  

— De neste 12–24 månedene setter retningen for hvordan vi bygger og drifter AI‑klar infrastruktur i Norge. Vinnerne bygger en fleksibel dataplattform der arbeidslaster kan flyttes mellom edge, datasenter og sky – med like sterk kontroll på kost, ytelse og risiko, sier Rostadmo-Strømme.  

Han understreker at dataklassifisering og en hybrid tilnærming til modellvalg gjør virksomheter i stand til å balansere ytelse, kost og kontroll på tvers av miljøer.  

— Dataene dine avgjør hvor AI‑arbeidslastene bør kjøres. Derfor må arkitekturen din være like fleksibel som forretningsbehovene, sier han.  

Hva bør norske ledere gjøre nå? 

Undersøkelsen viser at 82 prosent globalt allerede ser betydelig ROI eller produktivitetsgevinster fra AI, men også at 93 prosent forventer barrierer ved videre adopsjon.  

For norske virksomheter handler neste steg om å gjøre tre ting samtidig: Forankre tydelige forretningsmål for AI, sikre dataforvaltning og plattformvalg som tåler skala, og etablere styringsmodeller for ansvarlig bruk.  

Det betyr at teknologiinnkjøp fremover må vekte sikkerhets- og energiegenskaper like høyt som rå ytelse, og at partnermodellen bør speile helheten fra strategi til drift.  

— De som lykkes går fra punktløsninger til plattformtenkning: En felles dataplan, et felles driftsmønster og en felles sikkerhetslinse for alle AI-initiativer. Målet i seg selv er ikke å være først ute med AI. Målet er å bli lengst, med dokumentert effekt, ansvarlighet og konkurransekraft, sier Rostadmo-Strømme. 

Faktaboks: Metode og demografi 

Undersøkelsen omfatter 2 850 forretnings- og IT-beslutningstakere på tvers av 40 markeder, gjennomført i juni 2025. Utvalget er jevnt fordelt mellom IT og forretning med 50 prosent fra hver; én av fem deltakere er ledere på CxO‑nivå, mens 80 prosent har leder- og fagroller utenfor C‑nivå.  

Når det gjelder beslutningsmyndighet, oppgir 51 prosent endelig ansvar, 36 prosent betydelig ansvar og 13 prosent ansvar som beslutningspåvirkere. Utvalget er balansert på tvers av virksomhetsstørrelse med 33 prosent små bedrifter, 33 prosent mellomstore og 33 prosent store virksomheter.  

Bransjefordelingen viser 22 prosent finans og forsikring, 19 prosent energi og forsyning, 19 prosent varehandel, 19 prosent helse og biovitenskap, samt 18 prosent industri.