Forklaring av Ubuntu Linux-begreper for harddisk og enheter

Innholdsfortegnelse:

1. Forstå enhetsnavn i Linux
2. Navnekonvensjon for Linux-enheter
3. GRUB-navnekonvensjon for enheter
4. GRUB2-navnekonvensjon for enheter
5. Oversikt over enhetsnavn og -bruk i Ubuntu

Ingen informasjon om årsak er tilgjengelig.

Forstå enhetsnavn i Linux

Det er viktig å forstå enhetenes navn og bruken av dem hvis du vil installere og bruke Ubuntu Linux i sin helhet. Enhetsnavnene har endret og utviklet seg i løpet av de mange versjonene av Linux som stadig lanseres, og i takt med at teknologien har endret seg.

Det er dessverre ikke mulig å sammenligne dette med hvordan Windows eller Apples gir navn til og bruker enheter i systemene sine. Du vil se noen likheter med Googles Android.

Tilbake til toppen

Navnekonvensjon for Linux-enheter

Linux startet med å gi hver enhet et navn, deretter en posisjon og til slutt en partisjon.

Under Linux var den opprinnelige navnekonvensjonen:

• dev/fd0 – den første diskettstasjonen.
• dev/fd1 – den andre diskettstasjonen.
• dev/sda – den første SCSI-disken med SCSI ID-adresse.
• dev/sdb – den andre SCSI-disken med adresse og så videre.
• dev/scd0 eller /dev/sr0 – den første SCSI CD-ROM-en.
• dev/hda -den primære disken på IDE primære kontrolleren.
• dev/hdb – den underordnede disken på primær IDE-kontroller.
• dev/mmcblk0 – SDHC-kort på PCMCIA. Navn på spesialenheter.
• dev/sdb – USB-flash-enhet mot SCSI-emulering. Kjernen starter imidlertid parallelt med flere drivere. Dette betyr ikke at sda- eller sdb-disken er en USB-disk, men at USB-modulen ble startet samtidig som disk én og sender meldingene sine samtidig.
• dev-HDC og/dev/HDD -de primære og sekundære diskene i henholdsvis den sekundære kontrolleren. Nyere IDE-kontrollere har to kanaler som fungerer som to kontrollere.

Tilbake til toppen

GRUB-navnekonvensjon for enheter

GRUB endret konvensjonen ved å legge til en partisjon som starter ved 0.

Basisnavnet for en (E)IDE-kontrollert disk er dev/hd? ? er én bokstav. For GRUB tilsvarer dette hd? ? er posisjon 1 til 4.

Det er enkelt å gi enhetene et nytt navn. I det første eksempelet nedenfor er den første delen enhetsnavnet, hd, og den andre delen er posisjonen det har, a.

Disknavn

• dev/hda – hoveddisk på første kontroller
• dev/hdb – underordnet disk på første kontroller
• dev/hdc – hoveddisk på andre kontroller
• dev/hdd – underordnet disk på andre kontroller

GRUB-navn

• hd1 – hoveddisk på første kontroller
• hd2 – underordnet disk på første kontroller
• hd3 – hoveddisk på andre kontroller
• hd4 – underordnet disk på andre kontroller

Navngiving av partisjonene er enkelt ettersom du knytter et nummer til den aktuelle enheten. Se nedenfor for noen partisjoner på dev/hda

Disknavn

• dev/hda0 – hoveddisk på første kontroller, første primære partisjon.
• dev/hda1 – hoveddisk på første kontroller, andre primære partisjon.
• dev/hda4 – hoveddisk på første kontroller, første logiske partisjon.
• dev/hda5 – hoveddisk på første kontroller, andre logiske partisjon.

GRUB-navn

• hd1,0 – hoveddisk på første kontroller, første primære partisjon.
• hd1,1 – hoveddisk på første kontroller, andre primære partisjon.
• hd1,4 – hoveddisk på første kontroller, første logiske partisjon.
• hd1,5 – hoveddisk på første kontroller, andre logiske partisjon.

Tilbake til toppen

GRUB2-navnekonvensjon for enheter

GRUB2 endret konvensjonen ved å ta 0 ut av navnekonvensjonen. Det betyr at alt begynner på 1.

Basisnavnet for en (E)IDE-kontrollert disk er dev/hd? ? er én bokstav. For GRUB2 tilsvarer dette hd? ? er posisjon 1 til 4.

Det er enkelt å gi enhetene et nytt navn. I det første eksempelet nedenfor er den første delen enhetsnavnet, hd, og den andre delen er posisjonen det har, a.

Disknavn

• dev/hda – hoveddisk på første kontroller
• dev/hdb – underordnet disk på første kontroller
• dev/hdc – hoveddisk på andre kontroller
• dev/hdd – underordnet disk på andre kontroller

GRUB2-navn

• hd1 – hoveddisk på første kontroller
• hd2 – underordnet disk på første kontroller
• hd3 – hoveddisk på andre kontroller
• hd4 – underordnet disk på andre kontroller

Navngiving av partisjonene er enkelt ettersom du knytter et nummer til den aktuelle enheten. Se nedenfor for noen partisjoner på dev/hda

Disknavn

• dev/hda1 – hoveddisk på første kontroller, første primære partisjon.
• dev/hda2 – hoveddisk på første kontroller, andre primære partisjon.
• dev/hda5 – hoveddisk på første kontroller, første logiske partisjon.
• dev/hda6 – hoveddisk på første kontroller, andre logiske partisjon.

GRUB2-navn

• hd1,1 – hoveddisk på første kontroller, første primære partisjon.
• hd1,2 – hoveddisk på første kontroller, andre primære partisjon.
• hd1,5 – hoveddisk på første kontroller, første logiske partisjon.
• hd1,6 – hoveddisk på første kontroller, andre logiske partisjon.

Tilbake til toppen

Oversikt over enhetsnavn og -bruk i Ubuntu

SATA-disker (Serial Advanced Technology Attachment)

Ankomsten av SATA-disker endret konvensjonen, og nå blir harddisker for det meste omtalt som sda i stedet for hda. sd står for seriell disk.

Partisjonstabeller

En partisjonstabell viser partisjonene for en harddisk eller en annen lagringsenhet. Det er to standarder for oppsettet av partisjonstabellen:

1. MBR (Master Boot Record) – MBR, også kjent som ms-dos, er det du kan kalle den opprinnelige standarden. MBR er fortsatt den mest brukte partisjonstabellen, men den har to store begrensninger

   1. Du kan ikke opprette flere enn fire partisjoner. Disse partisjonene kalles primære partisjoner.

   2. Diskpartisjoner kan ikke overskride 2 TB.

2. GPT (GUID-partisjonstabell) – GPT kom senere. MBR er fortsatt i bruk, men disse begrensningene er det som førte til utviklingen av GPT. GPT overvinner de to begrensningene i MBR. Du kan ha flere primære partisjoner, og diskstørrelsene kan overstige 2 TB.

Navnekonvensjon for harddisker

Det første du må vite, er at det ikke finnes noen C-disk eller E-disk i Linux. Du ser i stedet noe sånt som /dev/sda, /dev/sdb, /dev/sdc og så videre. dev er en forkortelse for device (enhet). sd var en forkortelse for masselagringsdriveren for Small Computer System Interface (SCSI).

Partisjoner og partisjonsnummerering

Når du skal installere et operativsystem på en harddisk, må du fordele den på forskjellige lagringsenheter. Slike lagringsenheter kalles partisjoner. Under MBR, som er standard på nesten alle Linux-distribusjoner, er det tre ulike typer partisjoner: primær, utvidet og logisk. Alle partisjoner som ikke eksplisitt opprettes som en utvidet eller logisk partisjon, er primære partisjoner i MBR. En ikke tildelt plass vises som ledig. Den kan være ledig, men du kan ikke bruke den i denne tilstanden. I systemet vil ikke den ledige plassen eksistere før den er partisjonert.

Hvis du har opprettet det maksimale antallet partisjoner og fortsatt har ledig plass, er den ubrukelig.

Utvidet partisjon

Når du merker en partisjon som utvidet, er det mulig å opprette mange flere partisjoner under den utvidede partisjonen. Disse partisjonene kalles logiske partisjoner, og det er egentlig ingen grense for hvor mange logiske partisjoner du kan opprette. Dette betyr at du kan ha tre primære partisjoner og én utvidet partisjon og deretter opprette utallige partisjoner derfra.

Det grafiske installasjonsprogrammet for Ubuntu er Ubiquity.

Det er lagt til to funksjoner som har vært tilgjengelige på andre Linux-distribusjoner en stund.

De to funksjonene er:

Harddisk med fullstendig kryptering

Støtte for kryptering av brukernes hjemmekatalog har vært i Ubiquity i lang tid, men som et fysisk sikkerhetsverktøy. Med full diskkryptering vil ikke systemet starte hvis ikke riktig krypteringspasskode brukes. Ved hver omstart vil personen som sitter foran datamaskinen der fullstendig kryptering er konfigurert, se en melding.

Linux Logical Volume Manager (LVM)

Med LVM er det enkelt å håndtere diskplass, spesielt når det gjelder å endre størrelse på partisjoner og legge til en ny harddisk i systemet. LVM ikke har innebygd redundans. Det betyr at du får problemer hvis den ene disken i et system bestående av flere disker svikter. Nå fungerer LVM bare ved hjelp av den automatiserte ordningen.

Tilbake til toppen