文章编号: 000131456
I denne artikkelen gjør jeg det klart hvordan de ulike termene som brukes i Ubuntu Linux for strukturen, kan beskrives logisk. Allikevel kan uttrykkene overlappe hverandre og noen ganger betyr to forskjellige ting samtidig. Denne artikkelen er ikke ment å gjøre deg til en ekspert på Linux. Bare for å klargjøre noen vilkår og definisjoner. Det hjelper deg med å forstå, installere og bruke dette operativsystemet bedre.
Jeg anbefaler bruk av en ren installasjon eller installasjon med dobbeltoppstart. De er stort sett automatiserte, og det er strengt tatt ikke nødvendig å ha denne kunnskapsmengden for å fullføre installasjonen og bruke programvaren.
Hvis datamaskinen ikke ble levert med Ubuntu, kan Dell-støtten for datamaskinen inkludere tilbakeføring til Windows-operativsystemet (OS). Denne informasjonen oppgis for å øke forståelse, men brukes på eget initiativ.
Linux-brukere sier at et filsystem er en programmatisk ordning som brukes til å organisere og finne filer på en partisjon. Filsystemet refererer til alle filene på datamaskinen.
Dette betyr at filsystemet er strukturen som brukes til å se, finne og bruke filene dine ved hjelp av Ubuntu. Filsystemet er imidlertid både alle separate filer i denne strukturen og disse filformatene.
Filsystem | Operativsystem | Beskrivelse |
---|---|---|
FETT | Legacy | Eldre filsystem som ble tatt i bruk universelt. Levert med 12 FAT12, 16 FAT16 og 32 FAT32. |
NTFS | Windows | Nytt teknisk filsystem – erstattet FAT på Windows-datamaskiner. Det er fortsatt nødvendig å lese Windows-partisjoner. |
Ext2 | Linux | Second Extended filesystem (Andre utvidede filsystem) – brukes av mange Linux-distribusjoner (distribusjoner). |
Ext3 | Linux | Third Extended filesystem – standardvalg for Ubuntu-distribusjoner. Loggføring er tilføyd. |
Ext4 | Linux | Fjerde utvidede filsystem – brukes av mange Linux-distribusjoner. Utvider lagringsgrenser. |
JFS | Linux | Journaled File System – introdusert av IBM, støttes fortsatt, men blir erstattet av Ext4. |
XFS | Linux/Irix | Alternativet på 64 bit støttes nå for det meste som et alternativ i Red Hat. |
ReiserFS | Linux/SUSE | Dette var et filformat som var i bruk på tvers av flere distribusjoner, men som i stor grad erstattes av Ext3 nå. |
De inneholder data, for eksempel tekstfiler, kjørbare filer eller programmer, inn- og utdata fra et program og lignende.
Dette er filer/mapper som er lister over andre filer.
Dette er mekanismen som brukes for inn- og utdata. De fleste spesialfilene er in/dev.
Dette er et system for å gjøre en fil eller katalog synlig i flere deler av datamaskinens filetre.
Dette er en spesialfiltype, og den ligner på TCP/IP-socketer i Windows. Den gir nettverk mellom prosesser som filsystemets tilgangskontroll beskytter.
Disse fungerer mer eller mindre som socketer, og de er en måte prosesser kan kommunisere med hverandre på uten bruk av nettverkssocketprotokoller.
For Ubuntu Linux må /-partisjonen være en primærpartisjon. Mens alle andre partisjoner – enten det er primært eller logisk, monteres denne partisjonen. Hver partisjon har et filformat som du angir, og et formål i operativsystemet. Katalogene og filene kan søkes og brukes i denne strukturen. Dette forklares mer detaljert nedenfor.
Det første er å forkaste alt du allerede vet om Windows-partisjoner. Når du prøver å matche de to, blir du bare forvirret. Det er bedre å behandle disse som to separate prosesser.
Windows-partisjoner leveres i to typer: Primær og logisk. På eldre SATA IDE-harddisker er du begrenset til enten fire primære partisjoner eller en kombinasjon av noen primære og logiske partisjoner. Hver av dem mottar en stasjonsbokstav, men du kan bare installere operativsystemet på en primærpartisjon.
Ubuntu Linux-partisjoner kan også være primære og logiske. Du er begrenset til enten fire primære partisjoner eller en kombinasjon av primære og logiske partisjoner. Men likhetene slutter ikke der.
Den første partisjonen er alltid installasjonspartisjonen på en primærpartisjon. Denne partisjonen kan kalles roten til partisjonen, eller den vises som en /. Du oppretter flere partisjoner, avhengig av hvordan du vil bruke og konfigurere Ubuntu-installasjonen. Rot er den viktigste. Du kan opprette disse partisjonene og gi dem en størrelse, et filformat og et formål. De må monteres på /av denne partisjonen for å fungere.
Ubuntu Linux skiller videre disse partisjonene i to kategorier:
Disse er partisjoner som oppstartspartisjonen fordi de rommer kataloger og filer eller vanlige Linux-systemdata. Dette er filene som starter og kjører datamaskinen.
Dette er partisjoner som utvider datamaskinens fysiske minne ved å bruke partisjonen som hurtigbuffer.
Det finnes flere vanlige partisjoner som brukes for Ubuntu. Nedenfor har jeg laget en liste over disse med litt info for hver av dem. Erfarne Linux-brukere benytter en kombinasjon av noen av disse partisjonene som en ordning. Dette er når de vet at de bruker den tilpassede Ubuntu-installasjonen for et bestemt sett med bruksområder. Disse spesielle partisjonene gjør det enklere og mer effektivt. Jeg oppgir hvilken kombinasjon av partisjoner som kreves for den vanligste generiske installasjonen. Hvis du skal bruke denne ordningen, bør du imidlertid bruke veiledningene for automatisk installasjon ovenfor.
Partisjonsnavn | Beskrivelse |
---|---|
/ |
Skråstreken / alene betyr roten til filesystemtreet. |
/bin |
Dette står for binærfiler og inneholder de grunnleggende verktøyene som alle brukere trenger. |
/boot |
Dette inneholder alle filene som trengs for oppstartsprosessen. |
/dev |
Dette står for enheter, som inneholder filer for eksterne enheter og pseudoenheter. |
/etc |
Denne plasseringen inneholder konfigurasjonsfiler for datamaskinen og datamaskindatabasene. |
/home |
Denne plasseringen inneholder alle hjemmekataloger for brukerne. |
/lib |
Dette er systembibliotekene. Plasseringen inneholder filer som kjernemoduler og enhetsdrivere. |
/lib64 |
Dette er systembibliotekene og har filer som kjernemoduler og enhetsdrivere for 64-biters datamaskiner. |
/media |
Dette er standard monteringspunkt for flyttbare enheter som USB-stasjoner og mediespillere. |
/mnt |
Dette står for mount (montering). Plasseringen inneholder monteringspunkter for filordningssystemet. Brukes for flere harddisker, flere partisjoner, nettverksbaserte filordningssystemer og CD-ROM og lignende. |
/opt |
Inneholder tilleggsprogramvare. Større programmer kan installeres her i stedet for i /usr. |
/proc |
Denne plasseringen inneholder virtuelle filordningssystemer som beskriver prosessinformasjonen som filer. |
/sbin |
Dette står for systembinærfiler og inneholder de grunnleggende verktøyene som trengs for å starte, vedlikeholde og gjenopprette datamaskinen. |
/root |
Dette er hjemstedet for datamaskinens administratorrot. Denne kontoens hjemmekatalog er vanligvis roten til den første partisjonen. |
/srv |
Dette er serverdata, som er data for tjenester som leveres av datamaskinen. |
/sys |
Denne plasseringen inneholder et virtuelt sysfs-filordningssystem, som inneholder informasjon relatert til maskinvarens operativsystem. |
/tmp |
Dette er stedet for midlertidige filer. tmpfs som er montert på den, eller skripter ved oppstart fjerner vanligvis dette ved oppstart. |
/usr |
Denne plasseringen inneholder kjørbare filer og delte ressurser som ikke er systemkritiske. |
/var |
Dette står for variable og er en plassering for filer som er i en foranderlig tilstand. Et eksempel er størrelse som går opp og ned. |
/swap |
Swap-partisjonen er der du utvider systemminnet ved å dedikere en del av harddisken til det. |
Navn | Anbefalt partisjonsplass |
---|---|
/home |
Resterende ledig plass etter opprettelse av andre partisjoner eller annen stasjon. |
/usr |
Minst 20 GB |
/var |
2 GB |
/lib |
5 GB |
/boot |
250 MB |
/opt |
500 MB til 5 GB |
/etc |
250 MB |
/sbin |
250 MB |
/bin |
250 MB |
/dev |
250 MB |
/srv |
100 MB |
/tmp |
Tilpass dette til størrelsen på swap-partisjonen. |
/mnt |
8 KB. Dette er en tom partisjon som brukes som monteringspunkt for midlertidige filer. |
/media |
8 KB. Dette inneholder underkataloger for monteringspunkter for flyttbare medier, for eksempel CD-er og USB-flash-enheter. |
/swap |
Dobbelt så stor som mengden RAM i den personlige datamaskinen. |
Det finnes mange andre ordninger og like mange anledninger for ikke å skille ut en katalog som en partisjon. Det finnes også mange grunner for å opprette en spesifikk partisjon for å effektivisere en gitt prosess. Hvis du vil fortsette med en tilpasset installasjon, er det opp til deg hvordan du vil gjennomføre det. Alt avhenger av bruken du har tenkt å sette inn datamaskinen.
Hvis du trenger hjelp fra Dells tekniske støtte til å sette opp disse, anbefaler jeg å kontakte operativsystemprodusenten i stedet. Denne typen hjelp dekkes nemlig ikke under våre eksisterende servicer. Bare utvikleren av operativsystemene (OS) vil kunne svare på spørsmål om dette temaet. De er anerkjente eksperter på sine egne operativsystemer.
Enkelt sagt kataloger i Ubuntu Linux er mapper som inneholder filer. Det er en viss overlapping med begrepene som brukes for partisjonene i avsnittet ovenfor. Grunnen til dette er at Linux delte opp katalogene på separate partisjoner. På den måten kunne de dedikere plass til hver av dem, men mest for å beskytte mot tap av data. Dette er slik at hvis én partisjon ikke svarte, eller hvis den gikk tapt, ville den ikke påvirke alle de andre. Dette hører for det meste fortiden til takket være loggførte filsystemer som Ext3 og Ext4. Når de separate partisjonene monteres til /, vises den som en katalog derav.
Den enkleste måten å tenke på katalogene på en Ubuntu Linux-datamaskin på, er å tenke på dem som grener på et tre. Treets stamme er rotkatalogen i den første partisjonen. Alle de andre katalogene monteres til denne stammen som grener. Hver gren har et eget formål, men kan samhandle med andre grener gjennom stammen og har underkataloger som kommer ut fra de viktigste grenene.
Katalognavn | Innhold |
---|---|
/bin |
Inneholder fellesprogrammene, som deles av datamaskinen, systemadministratoren og brukerne. |
/boot |
Denne plasseringen inneholder oppstartsfilene og kjernen, vmlinuz. I noen nyere distribusjoner inneholder den også GRUB-data. GRUB er Den store lasteren for enhetlig oppstart. |
/dev |
Inneholder referanser til all ekstern CPU-maskinvare. Enhetene er representert som filer med spesielle egenskaper. |
/etc |
Dette har de viktigste systemkonfigurasjonsfilene. denne katalogen ligner på kontrollpanelet i Windows. |
/home |
Dette er hjemmekatalogen for vanlige brukere. |
/initrd |
Denne plasseringen inneholder informasjon for oppstart i enkelte distribusjoner. Må ikke fjernes. |
/lib |
Dette inneholder bibliotekfilene. inneholder filer for alle typer programmer som brukeren trenger. |
/lost+found |
Hver partisjon har en tapt + funnet i den øvre katalogen. Filer som ble lagret under feil, finnes her. |
/misc |
For ulike bruksområder. |
/mnt |
Standard monteringspunkt for eksterne filsystemer, som mediespillere, digitale kameraer og CD-ROM-er. |
/net |
Standard monteringspunkt for hele eksterne filsystemer. |
/opt |
Dette har vanligvis tredjeparts programvare og eventuelle ekstra filer som kreves. |
/proc |
Dette er et virtuelt filsystem som inneholder informasjon om systemressurser. Du kan få mer informasjon om betydningen av filene i proc ved å angi kommandoen man proc i et terminalvindu. Filen proc. txt beskriver det virtuelle filsystemet i detalj. |
/root |
Dette hjemmekatalogen til brukeren som er systemadministrator. Husk at det er forskjell mellom /-rotkatalogen og /rot-hjemmekatalogen til rotbrukeren. |
/sbin |
Denne plasseringen inneholder programmer som skal brukes av systemadministratoren. |
/tmp |
Dette er en midlertidig plass for bruk av datamaskinen. Denne plasseringen tømmes regelmessig, så husk at du ikke må plassere du ønsker å beholde, her. |
/usr |
Denne plasseringen inneholder programmer, biblioteker og dokumentasjon for alle brukerrelaterte programmer. |
/var |
Dette er lagringsplassen for alle variable filer og midlertidige filer som brukerne oppretter. Den er aktuelt bl.a. for loggfilene, e-postkøen, utskriftskøområdet, plass for Internett-bufferen eller når du vil beholde et bilde av en CD/DVD før du brenner den. |
Du finner en veiledning om bruk av disse katalogene etter at du har fullført installasjonen via koblingen nedenfor.
Inspiron, Latitude, Vostro, XPS, Fixed Workstations
18 9月 2023
7
Solution